Essays

10 pages
137 views

“Arbeidsmarkedet for norske filosofer i dag [The Labour Market for Norwegian Philosophers Currently],” Norsk filosofisk tidsskrift, vol. 52, nr. 1-2/2017, pp. 15-24, doi:10.18261

of 10
All materials on our website are shared by users. If you have any questions about copyright issues, please report us to resolve them. We are always happy to assist you.
Share
Description
This paper gives a brief overview over the labour market for Norwegian philosophy candidates that emphasises the main problems these candidates face at the labour market (in academia and elsewhere). The problems at the job market are then related to
Transcript
  This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). FAGFELLEVURDERT NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT DOI: 10.18261/ISSN.1504-2901-2017-01-02-03 Arbeidsmarkedet for norske filosofer i dag Roe Fremstedal Prof., ph.d., Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Institutt for filosofi og førstesemesterstudierRoe Fremstedal, ph.d., er professor ved UiT, arbeider med etikk og religionsfilosofi. Bokutgivelse: Kier-kegaard and Kant on Radical Evil and the Highest Good   (Palgrave Macmillan 2014). roe.fremstedal@uit.no SAMMENDRAG Denne artikkelen gir en kort gjennomgang av arbeidsmarkedet for norske filosofer og vektlegger noen av de største problemene filosofer i dag står overfor innen akademia ogarbeidslivet for øvrig. Jeg relaterer problemene på arbeidsmarkedet (for kandidater på høy-ere og lavere akademisk nivå) til svakheter innen utdanningssystemet og akademisk publi-sering. Avslutningsvis tar jeg til orde for en styrking av doktorgradskursene, samt en sats-ning på filosofi i skolen. ABSTRACT This paper gives a brief overview of the labour market for Norwegian philosophy candi-dates, emphasising the main problems these candidates face in the labour market (withinacademia and elsewhere). The problems in the job market are then related to weaknesses inthe Norwegian university system and to problems associated with academic publishing. Iclose by suggesting a prioritizing of philosophy in the school system, and by calling forNorwegian Ph.D. courses to be strengthened. INNLEDNING Selv om det ikke har vært gjennomført egne kandidatundersøkelser for norske filosofer, vet vi likevel en del om arbeidsmarkedet for filosofer basert på de følgende kildene:1.NIFU-rapporten «Humanister i arbeidslivet». 1 2.Norsk forskningsråd (NFR) sin fagevaluering av norsk filosofi og idehistorie for perio- 1.Wiers-Jenssen, Jannecke, Terje Næss, Karl Ingar Kittelsen Røberg og Silje Bringsrud Fekjær, «Humanister i ar-beidslivet», Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), HiOA Rapport 2016, nr7. ÅRGANG 52, NR. 1-2-2017, S. 15–24ISSN ONLINE: 1504-2901  ROE FREMSTEDAL 16 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). den 2004–08: «Philosophy and history of ideas in Norway: Evaluation of research 2004–2008». 2 3.Møtereferat fra Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie. 3 NIFU-rapporten fokuserer på bachelor (BA) og master (MA), men inkluderer så vidt dok-torgrad (ph.d.). Fagevalueringen og Nasjonalt fagråd berører i større grad arbeidsmarkedetfor kandidater med norsk ph.d. i filosofi. Tallgrunnlaget er langt bedre på BA og MA ennpå doktorgrad, men jeg skal likevel forsøke å si noe om sistnevnte. 2. NIFU-RAPPORTEN (2016) Rapporten til NIFU peker på at humanister mer generelt har problemer på arbeidsmarke-det sammenlignet med andre faggrupper. Disse problemene har særlig med følgende for-hold å gjøre:1.Det er lite vekst i antallet studenter i humaniora, særlig på BA-nivå. Det er en liten ned-gang i antallet studenter (både i relative og absolutte tall), med unntak av MA og ph.d.hvor det har vært en liten oppgang. Tallene er stort sett lave og moderate, med en litentopp i 2007 (det siste året hvor hovedfag kunne avlegges) og en nedgang etterpå.2.Humanistene har lavere yrkesdeltagelse og høyere arbeidsledighet.3.Det tar relativt lang tid å komme i jobb for humanister.4.Mange har ufrivillig deltidsarbeid.5.Det er mye midlertidighet og få faste stillinger.6.Mange har faglig irrelevant arbeid.7.Lønnsinntekten og inntektsutviklingen er lav (med unntak av filosofer i privat sektor)og lønnsforskjellene øker. Filosofer, idehistorikere, kunsthistorikere og arkeologer erlønnstapere.8.Frafallet er større og mange slutter helt å studere. 4 Tidligere studier viser også at humanister har særlige problemer på arbeidsmarkedet, menNIFU skiller klart mellom ulike faggrupper og får frem at ulike fag i ulik grad har problem.Fagene som har størst vansker på arbeidsmarkedet er filosofi, idehistorie, kunsthistorie, lit-teraturvitenskap, arkeologi og kulturfag (mens nordistikk har minst vansker). Det vil si atproblemene ovenfor særlig angår filosofene. En forklaring på problemet er at mange humanistiske fag har sterkere fokus påforskning enn på å utdanne for skolesektoren. 5  Trolig gjelder dette særlig filosofi, et faghvor nesten en tredjedel av MA-kandidatene begynner å jobbe i UH-sektoren (formodent- 2.The Research Council of Norway (NFR), «Philosophy and history of ideas in Norway: Evaluation of research2004–2008», (2010), https://evalueringsportalen.no/evaluering/philosophy-and-history-of-ideas-in-norway-evaluation-of-research-2004-2008/PhilosophyandhistoryofideasinNorway-pdfversion%5B1%5D.pdf/@@inli-ne (2017/01/23)3.Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie, http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/nasjonale_fagrad/motereferat(2017/01/24). For flere kilder, se Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 87–91.4.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 9ff., 22.5.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 12, 78.  17 NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT | ÅRGANG 52 | NR. 1-2-2017 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). lig primært som ex.phil.-lektorer, vitenskapelige assistenter, førstekonsulenter og stipendi-ater). Av dem som ikke begynner i UH-sektoren, går 27% til privat sektor, mens 14% går tilskoleverket og 27% til øvrig offentlig sektor.Innføringen av BA-graden har ikke hjulpet på arbeidsmarkedet for humanister, men hartrolig forverret det. NIFU konkluderer med at «bachelorgrad i tradisjonelle universitetsfagikke fungerer som en selvstendig grad – i hvert fall gjorde den det ikke få år etter at gradenble innført som en del av Kvalitetsreformen.» 6  Det er vel ingen grunn til å anta at situasjo-nen har bedret seg nylig – snarere tvert imot. NIFU skriver uansett at disse problemenemed BA-graden bidrar til at så mange som halvparten (48%) av BA-studentene i humanis-tiske fag fortsetter på MA. 7  Selv om det er få BA-studenter, har dette ført til litt flere MA-studenter.En BA i filosofi tjener det samme som dem som kommer rett fra videregående, menrisikoen for arbeidsledighet er litt lavere med BA i filosofi enn for dem uten noen høyereutdanning. 8  Prospektene er dog noe bedre for kandidater med MA og ph.d. Det bør likevelnevnes at av alle humanister, er filosofer og idehistorikere de som er minst fornøyd medutdanningen sin. 9  Alt i alt er det snakk om en betydelig mistilpasning i arbeidslivet somfører til problemer både for individ og samfunn. 3. PH.D.-EN OG DET AKADEMISKE ARBEIDSMARKEDET Både NIFU og Fagevalueringen sier at det ikke er særlige problemer på arbeidsmarkedetfor kandidater med ph.d. i filosofi (og øvrige humanistiske fag). 10  Men referatene fraNasjonalt fagråd tyder på noe annet og langt mer alvorlig, nemlig at norske doktorgraderikke hevder seg godt i konkurransen med utenlandske doktorgrader. I referatet fra Nasjo-nalt fagråd sitt møte i 2013 sier UiOs filosofirepresentant, Øystein Linnebo, følgende:«Kandidater med utdanning ved IFIKK og andre norske institusjoner når sjeldnere opp ikonkurransen om ledige stillinger ved instituttet [IFIKK].» 11  Dette er ingen overdrivelse.Herman Cappelen (ved UiO) skriver følgende: De beste ph.d.-programmene er ikke i Norge. De er i USA og Storbritannia (med noen unntak […]). Det betyr at (mange av) våre beste studenter ikke blir i Norge – de drar til andre land og for-svinner vekk fra det norske miljøet. […] Det får konsekvenser for vårt forskningsmiljø mer gene-relt: De som underviser i Norge, må jobbe med svakere ph.d.-studenter og får et dårligereforskningsmiljø. Dette reflekteres i følgende, deprimerende faktum: Ved Institutt for filosofi, ide-og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) ved UiO ansetter vi nå stort sett bare  søkere med uten-landsk ph.d.-grad. Med andre ord, de vi utdanner i Norge får ikke jobb [akademiske stillinger] iNorge. Ta Universitetet i Oslo som et eksempel: Filosofisk institutt ved UiO [i dag: Filosofi-seksjo-nen ved IFIKK] har ikke ansatt noen [faste ansatte] med norsk ph.d. de siste ti årene. De vi har an- 6.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 18.7.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 17.8.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 70–74.9.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 57. Tallgrunnlaget er dog så lavt at det er usikkerhet knyttet til tallene, ifølge NIFU.10.Wiers-Jenssen et al. 2016, s. 20f.; The Research Council of Norway (NFR) 2010, s. 41–47.11.Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie, «Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie 2013»,s. 3.  ROE FREMSTEDAL 18 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). satt, har hatt ph.d. fra Berkeley, Harvard, Columbia, Boston, Princeton, Oxford, New York Univer-sity, osv. På den ene side er dette bra for det norske miljøet (vi ansetter meget gode kandidater),men på den annen side er det demoraliserende for de som tar ph.d. i Norge (og også for de som vei-leder disse ph.d.-kandidatene). 12 Også UiBs representant i Nasjonalt fagråd for filosofi, Reidar Lie, har påpekt at «Arbeids-markedet for de som studerer filosofi er vanskeligere enn tidligere. Instituttet [Institutt forfilosofi og førstesemesterstudier] har ti ph.d.-studenter som nå har dårlige utsikter medhensyn til jobb siden det meste av ex.phil[.-]undervisningen dekkes av faste tilsatte.» 13 Men dette har ikke fått stor oppmerksomhet i norsk filosofi og later ikke til å ha blitt fulgtopp av Nasjonalt fagråd. Min erfaring, som forskningsgruppeleder og professor ved UiT samt som komitemed-lem ved UiT og Aarhus Universitet, samsvarer med det representantene fra UiO og UiBbeskriver. Tendensen i Tromsø er trolig at norsk ph.d. i realiteten gir gode odds for vikariatog lektorat (med ca. 10–20% FoU-tid), mens en (god) utenlandsk doktorgrad gir bedre oddsfor å få faste førstestillinger. 14  Dessuten har vi fått en ny tendens nasjonalt hvor nytilsatteførsteamanuensiser hurtig får professoropprykk. Forklaringen på dette er trolig at man oftemå være bortimot professorkompetent for å overhodet få en fast førsteamanuensisstilling.Dette gjelder så langt ikke bare de fire gamle universitetene, men også Universitetet i Agder. Hvis dette er grunnleggende riktig, er det en tendens til at det norske stillingshierarkieter dysfunksjonelt fordi man nærmest må ha toppkompetanse for å overhodet å få en faststilling med forskningstid. 15  I alle fall tyder dette på at stillingshierarkiet, og den utbredtepraksisen med å lyse ut førsteamanuensisstillinger istedenfor professorat, ikke fungereretter hensikten. Dette er alvorlig ikke bare fordi det allerede minimale norske stillingshie-rarkiet (med tre nivå) delvis kollapser, men også fordi det bidrar til et sterkere klasse- ogkjønnsskille i akademia (hvor professorstanden er mannsdominert). Tendensen blantnyansatte ved de fire gamle universitetene er trolig at enten har man fast stilling som pro-fessor, eller så er man løsarbeider eller lektor. Det kan derfor synes som vi er på vei motikke bare et økt generasjonsskille som følge av raske endringer på arbeidsmarkedet, menogså imot A- og B-lag hvor skillene går mellom faste og midlertidig ansatte, mellomforskning og undervisning (og kanskje mellom gamle og nye universitet hvor de gamleuniversitetene har bedre rammebetingelser og grunnfinansiering enn de nye). Mer generelt synes dagens akademiske system – og dets regler – å være tilpasset en situ-asjon hvor det er relativt svak konkurranse om jobbene. Det er ikke bare de mange profes-soropprykkene som tyder på dette. Et annet eksempel er prosedyrene for tilsetning hvor 12.Cappelen, Herman, «Filosofi i Norge i fremtiden: Gi opp Dyrehagemodellen og bruk alle ressurser på eksperti-segrupper». I: Norsk filosofisk tidsskrift  . 2015 (50), nr. 3–4, s. 119–128, s. 120f. Som man ser, har jeg tatt meg fri-heten til å sette inn forklarende klammeparenteser. 13.Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie, «Referat fra møte i Nasjonalt fagråd for filosofi og idehistorie 2013»,s. 1.14.Man overser ofte at mange er ansatt i lektorat (stillinger uten forskningsrett og forskningsplikt), fordi individu-elle opprykk gir ny tittel (førsteamanuensis osv.) uten at stillingene og arbeidsoppgavene derved omdefineres.Mange med norsk doktorgrad ender således i undervisningsstillinger. Se også neste fotnote. 15.For en beskrivelse av stillingshierarkiet, se «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstil-linger», https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-02-09-129 (2017/01/31).  19 NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT | ÅRGANG 52 | NR. 1-2-2017 This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). den tradisjonelle fremgangsmåten fører til at man må bruke mye tid og ressurser på åbedømme og beskrive søkere som i realiteten ikke har noen sjanse til å få jobben de søkerpå (noe man unngår ved short listing  ). Søkerne sine reelle kvalifikasjonene (publikasjoner,ph.d., etc.) overgår i dag de formelle kvalifikasjonene som kreves ved tilsetning som lektor(mastergrad) og førsteamanuensis (doktorgrad) (merk at ingen av disse stillingene fordrerpublikasjoner, formelt sett). Og denne utviklingen har trolig kommet lengre i norsk filosofienn i de fleste andre humanistiske disiplinene, fordi konkurransen om de akademiske stil-lingene er så sterk her (noe som i alle fall delvis må skyldes mangel på andre stillinger). Fortilsettende myndighet er nok dette et gode (særlig når lønnen fortsetter å være betydeliglavere enn lønnen i skoleverket), selv om det ikke er et gode for institusjonene som utdan-ner kandidater (som vanskelig finner relevante akademiske stillinger). Vi bør vel ogsåspørre om ikke systemet er klart for en revisjon når arbeidsmarkedet har endret seg så mye.Når det er så mange velkvalifiserte søkere på akademiske stillinger, virker det urimelig atnorske institusjoner skal ha lavere formelle krav for ansettelse som lektor ( assistant profes-sor  ) og førsteamanuensis ( associate professor  ) enn utenlandske institusjoner har, gitt ambi-sjonene om at norske institusjoner skal hevde seg internasjonalt. Dagens utvikling i norsk filosofi styrker utvilsomt forskningen og internasjonalt samar-beid. Men nasjonalt samarbeid, og særnorske forhold, er kanskje under press. Merk at det viktige her er hvilken institusjon doktorgraden kommer fra, ikke hvilken nasjonalitet kan-didaten har. Morgenbladet kunne vært klarere her. Overskriftene «Utlendingene kommer»(Morgenbladets forside 7. oktober 2016) og «Historisk invasjon» (artikkel i samme num-mer) er misvisende og betenkelig. 16  Flere av de dyktigste filosofene i Norge i dag er trolignordmenn med utenlandsk utdannelse.I denne sammenhengen bør vi spørre om den norske doktorgraden er god nok. Særligbør vi spørre om norske doktorgradskurs tåler sammenligning med kurs i utlandet, og daikke minst kurs fra USA og Canada. Vi har ett semester med ph.d.-kurs, mens amerikanernehar minst to år med slike kurs. Våre kurs består kun delvis av filosofiemner, mens deres kursbestår utelukkende (eller så å si utelukkende) av filosofiemner. De har større forskningssko-ler, mens vi stort sett har små og fragmentere kurs. En del av de norske ph.d.-kursene erdessuten trolig for svake til at kandidatene kan hevde seg. De norske kursene er troligenklere å komme gjennom enn de amerikanske kursene. Vi er så opptatt av gjennomstrøm-ming at seleksjon og kvalitetskontroll ofte kommer i andre rekke. Delvis som en respons påsvakhetene ved forskerutdanningen, pågår det i dag en satsing på nasjonale forskerskolerher til lands. Dette er nok et steg i rett retning, selv om det ikke ser ut til å ha fått stor betyd-ning for norsk filosofi i de senere årene (søknaden om nasjonal forskerskole i etikk ble f.eks.avvist av NFR). Trolig må det sterkere lut til. Selv om dagens ph.d.-kurs forbedres, kan de vanskelig konkurrere med Nord-Amerika som har to år med ph.d.-kurs, mens vi har ettsemester. Og det er intet som tyder på at skoleringsdelen i doktorgraden utvides fra ett tilfire semester eller at innholdet forbeholdes fagdisiplinen som studenten tilhører.I denne sammenhengen advarer likevel Helga Varden mot Cappelens beskrivelse av ph.d.-utdanningen (sitert ovenfor): 16.Se Time, Jon Kåre, «Historisk invasjon». I:  Morgenbladet  . 2016, nr. 39, 7. – 13.oktober, s. 8. Se også forsiden av samme nummer.
Related Documents
View more...
We Need Your Support
Thank you for visiting our website and your interest in our free products and services. We are nonprofit website to share and download documents. To the running of this website, we need your help to support us.

Thanks to everyone for your continued support.

No, Thanks
SAVE OUR EARTH

We need your sign to support Project to invent "SMART AND CONTROLLABLE REFLECTIVE BALLOONS" to cover the Sun and Save Our Earth.

More details...

Sign Now!

We are very appreciated for your Prompt Action!

x